Medisinforgiftning hos hund
Gi ikke din egen medisin til kjæledyret ditt!
Hvert år forgiftes et stort antall hunder helt unødvendig. Paradoksalt nok er det dyreeierne som uvitende forårsaker dette.
Mange tror de kan gi den samme medisinen til dyrene som man gir til mennesker. Men dette skal man akte seg vel for å gjøre. Hunder (og alle andre selskapsdyr for den saks skyld) har et unikt og spesielt stoffskifte og stoffer brytes ikke likt ned hos de forskjellige artene. Medisin som tolereres godt av oss mennesker blir som gift for en hund fordi den ikke brytes ned på ”riktig” måte i hunden sin kropp.
En katt og en hund som veier like mye kan derfor heller ikke få samme dose av samme preparat. Middelet Ex spot® som eksempelvis gis til hunder mot flott, lopper og lus kan gjøre en katt svært syk. Et annet eksempel på at dyrearter er svært forskjellige er det beroligende middelet Rompun® som brukes både til kuer og katter. En ku får 1 ml av dette, og en katt en halv ml. Det er altså ingen sammenheng mellom vekt og dose hos forskjellige dyrearter.
Både hunder og katter er svært følsomme for middelet paracetamol som blant annet finnets i de smertestillende tablettene Paracet®. Det finnes også i andre smertestillende preparater. En eneste tablett med Paracet® kan være dødelig for en katt. Også acetylsalisylsyre som blant annet finnes i Dispril® kan gi problemer. Dette middelet kan i tillegg til å være giftig gi en økt tendens til blødning. Dersom dyret etter en slik medisinering må opereres er blødningsrisikoen forøket.
Ring veterinær!
Dersom hunden din virker som om den har smerter og du har smertestillende medisin tilgjengelig, må du alltid ta kontakt med en veterinær for å undersøke om denne medisinen kan gis til dyret ditt!
Førstehjelp
Hvis du tror dyret ditt har blitt forgiftet med medisin eller andre stoffer, er det flere ting du kan gjøre som førstehjelp. For å få den til å kaste opp kan man legge en stor teskje salt bakerst på tungen til dyret. (Obs: Dersom dyret ikke kaster opp, men isteden svelger saltet, må den får god tilgang på vann etterpå!!) Medisinsk kull fås kjøpt på apoteket og er lurt å ha liggende i medisinskapet. Dette kan gis til et dyr som har fått i seg farlige stoffer. Kullet suger opp medisinen i tarmen og transporterer det uabsorbert ut av dyret, slik at det ikke suges opp i dyret sin kropp.
Giftinformasjonssentralen
Dersom dyret ditt har fått i seg medisin den ikke egentlig skulle få kan du også ringe giftinformasjonssentralen på telefon nummer: 22 59 13 00
Her vet de hva som er giftig for de enkelte dyreartene. Giftinformasjonssentralen er åpent hele døgnet!
Hundens helseråd
For å kunne vite om hunden din er syk eller plaget på noen måte må du kjenne til hvordan hunden er når den har normal helse. En må lære seg hvordan hunden oppfører seg normalt. Registrer hundens normale appetitt, tørst, urin, avføring samt aktivitetsnivå. Noen ganger i uken bør en undersøke hundens munnhule og tenner, øyne, ører, hud (se etter rødhet, sår, hevelser og kuler), analområde samt kjønnsåpning. En bør også undersøke beinene og klippe klørne om nødvendig
Gjøres dette til en vane så oppdager du forandringer og eventuelle sykdomstilstander på et tidlig tidspunkt. Dette reduserer faren for at hunden skal lide og gir hunden en bedre forutsetning for et friskt liv.
Verdt å vite:
- Kroppstemperatur
hundens normaltemperatur er 38,0-39,0 grader, målt med ”vanlig” febertermometer i endetarmen. - Puls
normalt ca 60-140 slag/minutt. Pulsen kjennes best på innsiden av låret. - Pustingen
normalt ca 10-30 pustedrag/minutt. - Tenner
28 melketenner som byttes ut mot 42 permanente tenner mellom 10 og 26 uker. Begynn å undersøke tennene til hunden tidlig slik at den lærer å akseptere denne handteringen. Hunden har svært godt av å få tennene børstet en gang om dagen. Hundetannkrem finnes å få kjøpt, men barnetannkrem med lavt fluorinnhold kan like gjerne brukes. Bruk en myk tannbørste. Tannpuss en gang i uken har nesten ingen effekt overhodet. - LøpetidenTiden for første løpetid varierer fra rase til rase. I gjennomsnitt løper tispen første gangen rundt 7-9 måneders alder, og siden rundt 2 ganger/ år, oftest livet ut. Den normale løpetidslengden er rundt 3 uker.
- Drektighetsperiodennormalt 63 døgn men kan variere mellom 58 og 68 døgn.
- Innbilt svangerskapTispa oppfører seg som om hun skulle vente valper, er rastløs, urolig, samt lager ”reir”. Dette er en vanlig oppførsel ved innbilt drektighet som tiltar og kulminerer rundt 2 måneder etter løpetiden, da tidspunktet for en eventuell valpning skulle ha vært. Juret kan vokse til og en viss melkeproduksjon kan forekomme. Kraftige/plagsomme innbilte drektigheter går an å avbryte med et legemiddel. Kontakt veterinæren for nærmere opplysninger om dette.
- LivmorinfeksjonEtter løpetiden øker risikoen for livmorinfeksjon. Tispa får i så tilfelle nedsatt allmenntilstand, ofte sterkt økt tørste samt varige, blodige flytninger fra vagina. Mistenker du dette bør tispa snarest undersøkes av veterinær.
Vaksinering
Grunnvaksinering av valper bør foretas ved 2 og 3 måneders alder. Dette gjelder dersom man vaksinerer med Nobivac DhPPi levende vaksine begge gangene. I områder med lavt smittepress kan det være tilstrekkelig å vaksinere kun ved 3 måneders alder. Dersom man ved 8 ukers alder har gitt Canlan P eller Canlan PP inaktivert vaksine, anbefales revaksinering ved 12 og 16 ukers alder. Narvik dyreklinikk bruker i hovedsak Nobivac DhPPi som gir beskyttelse mot Parvo (hundepest), HCC (smittsom leverbetennelse), valpesyke samt det vanligst forekommende viruset i kennelhostekomplekset.
Revaksinasjon bør gis hvert år etter dette. Første året med Nobivac DhPPi, andre året med Nobivac Pi, så DhPPi, Pi osv...
Det finnes også vaksiner mot rabies og Leptospirose som må gis før utenlandsreiser. Disse må gis i god tid da en må ta blodprøver som må analyseres for å forsikre om at vaksinasjonseffekten er oppnådd.
Hofteledds- og albueleddsrøntgen (HD og AD)
Hofteledds- og albueleddsrøntgen (HD og AD)
Det er vanlig at hundenes hofter røntgenfotograferes. Dette skjer hos de fleste raser etter hunden har fylt 12 mnd. Og hos noen ”storvokste” raser når de først er 18 mnd.
Hundenes albuer røntgenfotograferes gjerne samtidig med HD-røntgen. Det er et krav hos noen hunderaser, mens andre raser røntgenfotograferes etter ønske fra eier.
Identitetsmerking
Hunden bør identitetsmerkes. Dette er påkrevd ved HD- og AD- røntgenfotografering. Det beste er å merke hunden med en mikrochip. Dette skjer ved at en liten mikrochip plasseres under huden på halsen hos hunden. Dette skjer uten bedøvelse og kan også utføres på små valper. Chip-merkingen gir en sikker identifisering av hunden hele livet.
Fôring
Fôringen avhenger av rase, alder, aktivitetsnivå samt holdet til hunden. Regelmessig vektkontroll gjør det lettere å regulere fôrmengden. Kontakt oss gjerne for fôrrådgivning om du føler deg usikker på om hunden får rett fôrtype og mengde.
Mosjon
Avhenger av rasen, alder og målsetning. En bør regne et minimum på 30 minutter to ganger om dagen. Unntak fra dette er dersom veterinæren har anbefalt noe annet på grunn av sykdom.
Ormebehandling
Hunder kan være vert for flere typer innvollsorm. Av betydning i Norge er spolorm og bendelorm. Hunder bør få ormebehandling regelmessig. Denne behandlingen bør startes når de kun er 2 uker gamle og gis med 2 ukers mellomrom fram til 12 ukers alder. Deretter bør en gjenta behandlingen 2-4 ganger det første året. Mange voksne individ trenger ikke ormebehandling gjennom hele livet. En kan behandle 1 til 2 ganger i året, men ofte vil dette bety overbehandling. For å unngå denne overbehandlingen kan du ta med en avføringsprøve til dyrlegen og be om analyse av avføringen. Dette er ikke kostbart. Drektige tisper bør behandles regelmessig for å hindre at ormelarver blir overført til valpene via melka.
Ormemidlene er tilgjengelig som tabletter, pulver og pasta. Noen midler tar bare spolorm (som er den vanligst forekommende innvollsparasitten), andre tar bendelorm og noen tar begge deler. Midlene kan kjøpes reseptfritt på apoteket eller hos oss på dyreklinikken. Forhør deg på apoteket eller hos oss dersom du er i tvil om hva du skal bruke.
Hud og pelspleie
For de fleste raser holder det med regelmessig børsting og ved behov avskylling med rent vann. Sjamponering tar bort hudens naturlige fettbeskyttelse som tar flere uker å bygge opp. Sjamponer derfor kun ved behov, og helst ikke oftere enn annen hver måned. Bruk hundesjampo og gjerne påfølgende skyllebalsam. Ved hudproblemer bør du følge veterinærens råd.
Ører
Hunder med rene ører har liten risiko for å rammes av øreinfeksjoner. Spesielt gjelder dette hunder med hengende ører og trange øreganger som fører til dårlig lufting. Hos denne typen hunder samt alle typer hunder med tilbakevendende øreproblemer er det å anbefale at en rengjør ørene med ørerengjøringsmiddel cirka annenhver uke.
Potene
Tørk potene fri for fukt. Skyll ved behov bort eventuelt veisalt. Tørre og sprukne tredeputer har godt av å bli smurt med potesalve.
Analsekker
Dette er to kjertler som sitter på hver side av endetarmsåpningen hos hund. Disse produserer et illeluktende sekret som normalt tømmes ved at avføringen trykker på kjertlene. Noen hunder er plaget med at analkjertlene ikke tømmes og derfor blir oppfylte. Dette irriterer hunden og den reagerer med å ake seg bortover bakken eller ved å slikke seg hyppig i området.
Siden det er fare for at kjertlene kan bli betente eller at de kan sprekke og føre til infeksjon i området må kjertlene tømmes av veterinær.
Ikke forsøk å gjøre dette selv, med mindre du har fått instruert teknikken av veterinæren din.
Noen ganger kan analkjertlene bli kronisk irriterende for hunden og enkelte ganger kan det derfor være nødvendig å operere vekk analkjertlene.
Hva du bør ha i hundens husapotek:
- informasjon og helseråd om sykdommer
- pinsett
- saks
- klotang samt blodstoppende middel (kaliumpermanganat).
- febertermometer samt glidemiddel (vaselin, fet salva)
- desinfeksjonsmiddel, for eksempel klorheksidin for hud
- natriumklorid skyllevæske
- bomull
- gasbind
- sterile kompresser
- bomullspinner
- halskrage
- potesalve
- tannbørste
- eventuelt middel mot flått - skrives ut av din veterinær
- eventuell annen medisin foreskrevet av veterinær
- vaksinasjonskort
- Sammenfattet sykejournal med tidligere medisinering. For eks: oktober 02, øyeinfeksjon, behandlet med fucithalmic dråper. Mars 03, øreinfeksjon, behandlet med fucidin comp øredråper.
Er hunden syk?
Dersom du mistenker at hunden din har skadet seg eller er syk på noen måte er det fornuftig å la veterinæren undersøke hunden. Hvor raskt dette bør skje avhenger av om hunden blør, om hunden har vanskelig for å puste samt om allmenntilstanden til hunden er urovekkende redusert. Dersom du ikke tror det er nødvendig å kontakte veterinær umiddelbart, men at du mistenker at hunden din er syk, så hold den under observasjon. Kontakt veterinær dersom tilstanden forverres.
Før du ringer til veterinæren kan det være lurt å tenke igjennom følgende punkter:
- hundens rase, alder og kjønn
- kroppstemperatur
- allmenn oppførsel
- respirasjon, hoste
- pels
- appetitt, tørst
- oppkast
- avføring: normal, løs, hard, blodig, har hunden problemer med å få av seg avføringen
- urin: normal, blodig, tisser ofte, har problemer med å tisse
- tannstatus
- dårlig lukt eller flytning fra munnhulen, ører, kjønnsåpningen
- øyne
- analområde
- eventuell medisinering
Her følger noen vanlige, akutte sykdomstilstander som du bør kjenne til:
- Magedreining: dette er en svært alvorlig tilstand som i all hovedsak rammer storvokste raser. Tilstanden opptrer oftest når fôring og mosjon er for nær innpå hverandre. Det er anbefalt å vente med mosjon til en time etter fôring, samt å vente med fôring til en time etter mosjon. Magesekken dreies en runde rundt seg selv. Fôr og gass kan ikke passere gjennom magesekken, noe som resulterer i at magesekken eser kraftig ut. Dette gjør at buken blir forstørret bak ribbeina. Respirasjon og blodsirkulasjonen påvirkes kraftig. Hundens allmenntilstand forverres hurtig. Hunden prøver å kaste opp, men kun litt slim og spytt kommer opp. Dersom magedreining skulle ramme din hund må du få den til veterinær fortest mulig! OBS! Denne tilstanden er livstruende og fører til døden uten at behandling kommer i gang hurtig. (Innen 1 til 4 timer).
- Forgiftning: om ”giften” er kjent bør du ringe Giftinformasjonssentralen døgnet rundt på 112 eller 22 59 13 00. Ring så veterinæren. Om giften ikke er kjent bør du ringe veterinæren direkte. Om giften er et legemiddel kan Legemiddelverket ringes døgnet rundt på telefon 22 89 77 00.
- Trafikkskader og fall fra store høyder: bør undersøkes av veterinær. Dersom allmenntilstanden er påvirket bør dette skje umiddelbart.
- Bittskader, sårskader: ustoppet blødning og større hudskader må tas hånd om umiddelbart. Legg ved behov en rykkbandasje og kontakt siden veterinær. Mindre skader bør vaskes rene og ved behov bandasjeres. Veterinærbesøk kan i allmennhet vente til påfølgende dag (om skaden inntreffer sen kveld/natt). I slike tilfeller bør halskrage brukes så hunden ikke får slikke og bite såret. Det er manges oppfatning at hunden renser såret selv ved å slikke det. Dette stemmer dessverre ikke da munnen er full av ulike bakterier som kan forurense såret, samt at et sår ved gjentatt slikking ikke får ro til å gro skikkelig. Kontakt veterinær dersom du er usikker.
- Øyeskader: når øyet skades av ytre påvirkninger som f eks skrubbsår, bittsår, stikksår og skade på hornhinnen mistenkes, bør det undersøkes snarest. Sammenlign det skadde øyet/ hornhinnen med det friske. Dypere sår ses oftest som en grå konturforstyrrelse i den normalt slette og blanke hornhinnen. Overflatesår kan være vanskelig å se uten diagnostisk fargning. Derfor bør alltid en øyeskade undersøkes av veterinær, om ikke umiddelbart så senest påfølgende dag.
- Halthet, beinbrudd: kan oftest vente over natten til neste dag om huden er hel. OBS! Om et ledd er varmt og svullent bør allikevel veterinær kontaktes omgående, da en leddinfeksjon kan mistenkes. Skulle allmenntilstanden være nedsatt og/ eller hunden har svært vondt bør veterinær kontaktes umiddelbart. På skader nedenfor albue og kne kan en støttebandasje med fordel legges på i vente på veterinærundersøkelsen. Pass på å ikke legge støttebandasjen på for hardt! Blodsirkulasjonen til benet kan i så fall reduseres, noe som kan forårsake alvorlig vevsskade!
- Ormebitt: ved ormebitt skriker oftest hunden till og klynker en stund. Det bitte området svulmer kraftig opp på under en time. Pass på at hunden ikke beveger seg unødig da giften i så fall spres fortere. Bær om mulig hunden etter et ormebitt. Om du har kortison utskrevet bør du gi dette umiddelbart etter veterinærens tidligere instruksjoner. Kontakt siden veterinær. Veterinærbesøk anbefales ettersom ormebitt kan gi hjerte-, nyre- og leverskader.
- Innsektsbitt/vepsestikk: er oftest ufarlig for hund. Ved mange bitt eller forstyrret allmenntilstand bør veterinær kontaktes. Hunden hovner vanligvis ikke opp i luftveiene. Dette kan skje dersom stikket er på tungen eller i halsen. Kontakt i så fall veterinæren umiddelbart. Har du kortison hjemme kan du gi dette som ved ormebitt, en engangsdose på 2 mg/kg.
- Oppkast eller diaré: dersom allmenntilstanden er uforstyrret og hunden får drikker vann kan man prøve med sult i 24 timer. Gi siden kokt fisk (torsk eller sei) og kokt ris i små porsjoner 3-4 ganger/dag i 2-3 dager for siden å gradvis gå tilbake til normal kost i løpet av de neste 2-3 dager. Dersom du mistenker at hunden har svelget et fremmedlegeme bør veterinær kontaktes umiddelbart. Likeså om oppkast og/ eller diaréen fortsetter selv etter sult og diettforsøket. Ved forstyrret allmenntilstand bør alltid veterinæren kontaktes.
Førstehjelp for hund
Husdyrenes ABC
En ulykke hender plutselig og da gjelder det å være forberedt. Nedenfor følger noen holdepunkter som er viktige å tenke på dersom hunden eller katten din skulle bli alvorlig skadet.
Det er ofte vanskelig å gi førstehjelp til et skadet og panikkslagent dyr. Det hjelper dersom dyret er vant til all slags håndtering til hverdags. Det vil da være mer samarbeidsvillig i en akutt situasjon. Det er også viktig å opptre bestemt overfor et dyr i denne situasjonen. Dersom man ”tar kommandoen” vil et dyr ofte finne seg i den mest utrolige behandling. Det er ofte vanskeligere å håndtere katter enn hunder. Kontroller pusting (Air), Blødning og sjokk (Chock) slik det beskrives nedenfor. Gjør det så behagelig som mulig for dyret, og vær svært forsiktig slik at ikke eventuelle brudd og indre skader forverres. Snakk beroligende med dyret. Å bedømme sjansene for å overleve er det bare en veterinær som kan gjøre. Som lekmann kan du bedømme hva slags hjelp dyret trenger og når du ringer veterinær bør du kunne gjøre rede for hva som har skjedd med det. Ofte må dyret tas med til en klinikk umiddelbart og da er det best dersom noen andre ringer veterinæren mens du frakter deg og dyret dit så raskt det lar seg gjøre.
A – Air , luftveier
Forviss deg om at dyret puster og har frie luftveier; at det ikke har svelget tungen, fremmedlegemer eller lignende.
Dersom dyret ikke puster: Gi kunstig åndedrett!! Hold hånden rundt dyrets snute, dra ut tungen og blås forsiktig inn luft gjennom dyrets nese og munn til du ser at brystkassen hever seg. OBS! Ikke blås kraftig på et lite dyr! Blås inn et par raske åndedrett, fortsett deretter med jevne og regelmessige åndedrett, ca 20 per minutt. Stopp opp med jevne mellomrom for å sjekke om dyret begynner å puste selv. Tenk også for risikoen for å bli smittet fra dyrets munn.
Kontrollere pulsen. Den kjennes lettest over hjertet, på brystkassens nedre venstre side. Dersom du ikke kjenner noen puls; gi hjertemassasje! Legg dyret på siden, press forsiktig sammen brystkassens nedre, bakre del et par ganger, fortsett deretter med to trykk hvert annet sekund.
Påkall hjelp; ring veterinær.
Kontroller puls og pusting igjen, og gjenta ved behov kunstig åndedrett og hjertemassasje om hverandre.
B – blødning
Kraftige blødninger må stoppes med mottrykk. Bruk det du har tilgjengelig av bomull, gassbind, rene sokker, håndklær eller rene hender/fingre. Kontroller at trykkbandasjen ikke sitter for hardt slik at det stopper blodsirkulasjonen helt i lange perioder.
Hold den skadede kroppsdelen over hjertehøyde. NB! Ikke hold hodet over hjertehøyde da dette kan gi for lavt blodtrykk til hjernen.
Ved en stor blødning som ikke stopper eller dersom dyret virker allment påkjent, må man dra direkte til veterinær.
Forsøk å roe ned dyret og få det til å ligge så rolig som mulig for å minske blødningen.
C-sjokk , sjokk
Den vanligste situasjonen der man kan komme i kontakt med et dyr i sjokk er ved trafikkulykker. Synlige tegn på sjokk er alt fra apati (likegyldighet, sløvhet), bleke slimhinner i gommene til bevisstløshet.
Hold deg hos det skadede dyret, et hardt skadet dyr vil kunne prøve å komme seg vekk og gjemme seg.
Kontroller pustingen, se A.
Sørg for at dyret får varme, legg et teppe eller en varm genser eller lignende over det. Flytt ikke dyret utenom i nødstilfelle! Det kan være skadet selv om det ikke synes og skaden kan forverres hvis det løftes. Ring veterinær for å få råd om hva du skal gjøre. Forsøk aldri selv å avlive et skadet dyr!
Husk på at et dyr i sjokk lett kan forsøke å bite, så vær forsiktig under håndtering av dyret. Dersom dyret må flyttes (fordi det ligger midt i veien, på togskinner eller lignende) så dra dyret over på et teppe eller noe annet mykt og løft det forsiktig på denne måten.
Forslag til førstehjelpsskrin
Bandasje/gassbind
termometer
Desinfeksjonsmiddel for sår, f eks jodløsning eller klorhexidinløsning.
Øyeskyllevann eller saltløsning til å skylle øyne og følsomme sår.
Bomull
Kompresser, både sterile og usterile
Kirurgteip (plasterteip)
Saks
Pinsett
Bomullspinner
Halskrage
Ikke gjør dette
Verken hundens eller kattens lunger er like store som et menneskes. Vær derfor forsiktig slik at ingen indre organer skades alvorlig. Gi aldri hjertemassasje dersom du har mistanke om at det er en skade i brystkassen.
Hunder har større behov for å smake på alt de kommer over enn det katter har. Derfor er det større risiko for at en hund setter noe i halsen enn en katt. Gi aldri en hund bein fra koteletter, fugl, sau, fisk eller farlige lekesaker av annet slag. Dersom noe har satt seg fast i munnen eller svelget til en hund vil den sleve voldsomt, prøve å klø seg i munnen med potene, ha vanskelig for å spise eller ha brekninger. Åpne munnen til hunden og forsøk å ta ut det som har satt seg fast. I vanskelige situasjoner sitter fremmedlegemet lengre ned i spiserøret og da trengs det veterinærhjelp for å få det vekk.Ørebetennelse hos hund
Kløende eller smertefulle ører er et vanlig problem hos våre hunder. Ytre ørebetennelse viser seg vanligvis med kløe og ubehag. Hunden klør seg med bakbeina, rister på hodet eller gnir hodet mot golv og matter. Undersøker man øret vil man kunne kjenne en søtlig eller kraftig illeluktende duft, samt se et brunt eller gult, klebrig sekret i øregangen. Denne typen sekret og lukt innebærer en overvekst av bakterier eller sopp. Dersom du mistenker at hunden din har fått ørebetennelse bør du oppsøke veterinær snarest. Ørebetennelse krever rask og korrekt behandling ellers kan det utvikle seg en kronisk ørebetennelse som i det lange løp kan redusere livskvaliteten til hunden din betraktelig.
Hva gjør veterinæren?
Veterinæren vil oftest rense øregangen ordentlig. Enkelte ganger er betennelsen så alvorlig at hunden må få en beroligende sprøyte. I mange tilfeller er det aktuelt å ta ut prøver av sekretet for mikroskopering og dyrkning. Dette gjelder fremfor alt i tilfeller hvor standard behandling ikke gir god effekt, eventuelt i tilfeller hvor hunden får tilbakefall.
Hvilken behandling er aktuell
Etter undersøkelse og rengjøring vil veterinæren ordne med resept på øredråper som kan hentes på apotek. Veterinæren vil også gi instruksjoner for forebyggende behandling av ørene, det vil si hvor ofte ørene bør renses og eventuelt nappes for hår. I alvorlige tilfeller med kraftige betennelser kan det bli aktuelt å gi antibiotika og/ eller kortisontabletter i tillegg til øredråpene. Det er alltid fornuftig å komme til kontroll for å få en faglig vurdering av behandlingseffekten.
Komplikasjoner
Mange hunder rammes aldri av ørebetennelse. Andre rammes av og til og blir god som ny etter behandling. Et fåtall hunder får store problemer med infeksjoner som ikke vil heles eller gir hyppige tilbakefall. Hos disse få problemhundene er det fornuftig å lete etter underliggende årsaker til ørebetennelsene. Vi vet at visse egenskaper øker risikoen for ørebetennelse. Disse er blant andre store, hengende ører og trange ørekanaler, eventuelt allergier mot noe som finnes i miljøet eller maten. Ikke vent for lenge med å oppsøke veterinær. Venter du, øker risikoen for kroniske betennelser.
Forebyggende tiltak
Friske ører bør ikke vaskes i unøde. En bør heller ikke rense ørene med q-tips noen gang. Dersom man har en hund som har gjentatte ørebetennelser kan det allikevel være fornuftig med rensing av ørene med jevne mellomrom, for eksempel annen hver uke. Bruk det middelet veterinæren anbefaler, for eksempel epiotic. Ikke stol på dyrebutikkenes anbefalinger av ørerensemiddel med mindre du er trygg på ekspeditørens kjennskap til hund. Mange midler som selges i dyrebutikker er alt for sterke og kan ved for hyppig bruk forårsake ørebetennelse.
(Les meir på: http://www.dyrlegenett.no/)
